Dette er dagen

Dette er dagen!

Jeg skal hjem!



Ps. Mer interessant, "fleibede" og underholdende innlegg kommer så fort internett kommer til leiligheten Ü

Snø, snø og enda mer snø!

Lurte du på hvor mye unødvendig en kan vite om snø? Vi kloke herrer skal hjelpe deg med det, og har her svaret! Takk til Wikipedia og Store Norske Leksikon for usannsynlig unødvendig viten! c",)

Snø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Snø» har flere betydninger.

Wiktionary har ordboksoppføringer om snø

Nysnø i Colorado i USA.

Snø eller sne (fra norrønt snjór, snær) er nedbør i form av gjennomsiktige krystaller av is som er dannet rundt små partikler i atmosfæren. Når temperaturen er under frysepunktet blir regndråper omdannet til snøkrystaller i de høyere luftlagene, og de vil fortsette å være snøkrystaller helt til de kommer til en høyde der temperaturen er over frysepunktet. Delte, smeltede krystaller binder seg sammen til snøflak, som kan bli 7–10 cm i diameter. Snøkrystaller består som regel av sekstaggete stjerner, men i mer polare strøk med lav luftfuktighet opptrer snøkrystaller som isnåler.

Krystallene hver for seg er gjennomsiktige, det er det store antallet av reflekterende overflater på krystallene som får snøen til å se hvit ut.

Dannelse

Snø dannes vanligvis når vanndamp går gjennom deposisjon høyt i troposfæren ved temperaturer under 0°C. De enkelte snøfillene fester seg til hverandre, og når snøflakene er tunge nok faller de ut av skyen. Omtrent all nedbør (utenfor tropiske strøk) blir dannet som snø. Avhegngig av temperaturen i luftlagene under skyen vil nedbøren falle til bakken som regn eller snø. Er temperaturen høy nok smelter snøen på veien mot bakken, men smelteprosessen trekker latent varme ut av luften rundt, slik at lufttemperaturen minker og sjansen for at etterfølgende snø skal nå bakken blir større.

Den ideelle temperaturen for snø er omkring og litt under 0°C, og ikke kaldere. Dette kommer av at jo varmere luften er jo mer fuktighet kan den inneholde. I luft med høy fuktighet kan det dannes større snøflak enn det ligger til rette for i tørr luft, og dette øker sjansen for at snøen skal falle til bakken. Temperatur rundt frysepunktet kan også føre til at snøen smelter, fryser igjen, og fester seg sammen med andre snøflak og danner større flak på vei mot bakken. I slike situasjoner skal det ikke store temperaturvariasjoner til før å avgjøre om nedbøren faller som snø eller regn, og det kan derfor være ganske vanskelig å varsle nøyaktig.

Snø kan også lages kunstig ved hjelp av snøkanoner. Disse maskinene lager snøpartikler som ligner mer på hagl.

Utbredelse

Snøfall varierer med tid og sted, inkludert geografisk breddegrad, høyde over havet og andre faktorer som jevnt over påvirker været. På breddegrader nærmere ekvator, er det mindre sjanse for snø, 35° blir ofte regnet som en grov grense. Vestkystene på de store kontinentene har høyere snøgrenser enn ellers.

Noen fjell, selv nær ekvator, har permanent snødekke på toppene, inkludert Kilimanjaro i Tanzania. Motsatt har mange regionar i Arktis og Antarktis lite nedbør og dermed lite snø til tross for den bitre kulden. Under en viss temperatur mister luft evnen til å bære vanndamp.

Bygging av en snømann.

Den høyeste målte totale nedbøren av snø gjennom en sesong som noen gang er målt i verden, var på Mount Baker i Washington, USA i 1998-99 da de målte 28,96 meter. Dette var mer enn den forrige rekorden som var holdt av Mount Rainier i Washington, USA som i 1971-72 fikk 28,5 meter med snø. Dagsrekorden er fra Silver Lake i Colorado i USA med 1,93 meter i 1921. I Norge er det Ålfotbreen på Vestlandet som har den største målte snødybden, omtrent 15 meter snø har blitt målt der hvert år.

Fordeler og ulemper

Snø har en isolerende effekt, som kan hindre at det setter seg tele i jorda, og kan med det verne avlinger mot kulden over snødekket. Store mengder snø kan derimot forstyrre infrastruktur og tjenester selv i regioner som er vant til det. Trafikk kan bli forsinket, eller attpåtil stoppe helt opp. Grunninfrastruktur som elektrisitet og telefon kan bli satt ut av funksjon, spesielt dersom ledningene går over bakken. Flere steder har de snødager der mye snøfall gjør at ungene ikke trenger å gå på skolen. Hvor mye som skal til for å få en slik dag, varierer gjerne med hvor vant de er med snø i regionen. Snødager og annet kaos grunnet snøfall, blir ofte gjort narr av av folk i snørike regioner. Et eksempel er tromsøværinger som synes at Oslofolk klager mye mer over snøen enn det som burde være nødvendig.

Store mengder snø, og da spesielt i fjellområder, kan føre til snøras. Snøras som ikke er skapt av mennesker oppstår ofte i forbindelse med store temperaturendringer når løs og lett nysnø har lagt seg oppå eldre og hardere snø eller skare.

Fritid

Fritidsaktiviteter som er avhengige av snø:

• mange vinteridretter, slik som slalåm, langrenn, snøbrett og telemarkskjøring
• lek med akebrett eller slede
• bygging av snømann eller snøborg
• kasting av snøballer på hverandre i en slags krig eller for å erte. (Mennesket ser ut til å være det eneste dyret som kastar snøballene sine. Pygmésjimpanser har vært sett i det de bærer rundt på snøballer, men ikke når de har kastet dem.)

Dersom det er for lite snø, men temperaturen likevel er lav nok, kan snøkanoner benyttes til å produsere passe mengder snø til slik lek.

Tettpakket snø kan brukes som byggemateriale i for eksempel igloer eller andre snøhytter og snøhuler.

Geometri

Snøflak av Wilson Bentley, 1902

Det heter seg at snøfnugg er symmetriske og at ingen snøfnugg i verden er like. At påstanden om symmetri ikke stemmer helt kan man ofte observere med det blotte øye, men på bilder ser de nesten alltid symmetriske ut. Dette er sannsyniligvis fordi det ser bedre ut slik, og bilder av usymmetriske snøfnugg blir valgt bort.

Snøflakene har alltid seks symmetriakser, noe som kommer fra den heksagonale krystallstrukturen til vanlig is (også kjent som is I_h).

Grovt sett er det to mulige forklaringer på symmetrien til snøflakene. Den første er at der kan være kommunikasjon (informasjonsflyt) mellom armene, slik at veksten i hver arm påvirker veksten i hver av de andre armene. Overflatespenning eller fononer er måter slik kommunikasjon kan foregå på. Den andre forklaringen, som ser ut til å være det sterkeste synet nå, er at armene til snøflaket gror uavhengig av hverandre i et miljø der man tror det er raske endringer i temperatur, luftfuktighet og så videre. Man regner med at dette miljøet er relativt homogent i det området der ett enkelt flak oppholder seg, noe som kan føre til at armene vokser seg like ved å reagere likt på like omstendigheter på samme måte som uavhengige trær responderer på miljøendringer ved å gro bortimot identiske årringer. Forskjellene i miljøet i skalaer større enn snøflaket leder til den observerte mangelen på korrelasjon mellom forskjellige snøflak.

Tanken om at det ikke fins to like snøflak er ikke helt korrekt. Det er nemlig mulig, om svært usannsynlig, at to snøflak kan være visuelt identiske dersom miljøene der de ble dannet var like nok, enten fordi de vokste veldig nær hverandre, eller ved en tilfeldighet. American Meteorological Society har rapportert at like snøkrystaller har blitt oppdaget av Nancy Knight fra National Center for Atmospheric Research. Krystallene var ikke flak slik som folk flest kjenner dem, men heller innhule heksagonale prismer.

Tetthet

Snøtettheten varierer stort, selv for nysnø. Typisk tetthet for nysnø er rundt 12 % av vanntettheten. Derfor sier man ofte at 1 cm nysnø tilsvarer 1 millimeter regn. Snø vil derimot presse seg sammen under vekten av seg selv til tettheten blir omtrent 33 % av vanntettheten. Et dypt snølag kan derimot presse seg så mye sammen at tettheten blir omtrent 50 %, særlig sent på våren.

Hvor store vannmengder som ligger i et snølag er ofte til stor interesse innen kraftproduksjonsindustrien. Vet man denne mengden kan man ofte med stor sikkerhet vite hvor mye vann som vil smelte og renne ned i vannmagasinene når snøen smelter om våren.

Typer snø og snøvær

Litt lett snøvær med små snøflak kalles gjerne en snøbyge. Dersom det snør tettere, gjerne med større og tyngre snøflak, kan vi kalle det snøkav eller snøkave. Snø i form av små ispartikler kaller vi hagl.

Dersom det blåser kraftig samtidig som det snør, sier vi gjerne at det er en snøstorm. Snøstormer eller snøføyke kan vi også ha dersom det ikke snør, dersom det ligger mye (helst tørr og lett) snø på bakken. Sannsynligvis kommer begrepet «snøstorm» av det engelsk ordet «snow storm» som ikke har noe med vindstyrken å gjøre. På engelsk betyr uttrykket vedvarende kraftig snøfall. «Storm» blir oftere brukt på engelsk om mer alvorlige værsituasjoner (for eksempel oversettes tordenvær til engelsk som «thunder storm»). Det vi på norsk omtaler som snøstorm, heter «blizzard» på engelsk. Meteorologene i Norge bruker derimot ikke uttrykket snøstorm, fordi det er vanskelig å komme fram til en entydig definisjon på hva snøstorm er. Det noen kaller snøstorm i Oslo, er ikke nødvendigvis det samme i Nord-Norge.

De samiske og eskimoiske språkene har over 100 ord^[1] som sier noe om snø og egenskapene til snø, for eksempel om den er våt eller tørr eller tung. Norsk har et tilsvarande antall begreper for snø [1]. Som på norsk, kan man på samisk og eskimoisk lage sammensatte ord, noe som øker totalantallet.

Det fins mange forskjellige typer snø og snøvær:

Tørr snø

Når tørr, nyfallen snø legger seg på bakken inneholder den omkring 90 prosent luft. Dette betyr at 1 cm tørr nysnø tilsvarer 1 mm nedbør som regn. Varme eller vind medvirker til at nysnø raskt pakker seg sammen til langt større tetthet.

Fin snø

Fin snø er en snøtype som kommer når temperaturen ligger et godt stykke under frysepunktet. Denne snøen er luftig og «tørr», og er dermed vanskelig å forme.

Kram snø

Kram snø dannes når temperaturen er på frysepunktet eller litt over dette. Da smelter litt av snøen, og den limes sammen. Denne er lett å forme og da kan den brukes til å lage snøballer, borger, snømenn og andre byggverk. Hvis temperaturen blir for høy, f.eks. over 10ºC, går den våte snøen over til å bli slaps.

Sludd

Sludd er snø som er «blandet» med regn i lufta. Denne formen for snø kommer som oftest når temperaturen ligger litt over 0 °C. Sludd legger seg ikke på bakken med mindre bakken er kald, som f.eks hvis det er snø på bakken fra før.

I noen dialekter omtales denne form for snø som sklette.

Snøføyke

Snøføyke er tørr, lett snø som driver langs bakken med vinden. Ved bakkenivå kan slik snøføyke redusere sikten til noen få meter, selv om det hverken snør eller er tåke.

Skare

Skare er hard snø på grensen til is som ligger som et ytre lag oppå et snølag. Skare dannes gjerne når det har regnet på snøen først og dette senere har frosset, eller ved kuldegrader etter en mildværsperiode. Skare kan virke friksjonsdempende, slik at det er mulig å bevege seg lengre strekninger i større tempo enn på annet snødekke.

Slaps

Slaps er vannholdig snø. Utseendemessig kan den bli nesten gjennomsiktig. Slaps forekommer som oftest ved regn og høye temperaturer. Slaps skiller seg fra våt snø utseendemessig ved at våt snø ser hvit ut, mens slapsen er grålig, ofte iblandet en del jord og sand.

Sastrugi

Sastrugi er hard snø med furer, som oftest funnet i polare strøk.

Kunstig laget snø

Skisentre bruker i dag snøkanoner for å fylle opp løypen med nok snø når naturlig snøfall har vært for lite. Denne typen snø kjennetegnes ved grovkornede snøflak

snø

Forfatter: Petter Dannevig / Redaksjonen

Sist endret: 12.05.2009

snø, nedbør i form av hvite eller halvgjennomsiktige iskrystaller, oftest kittet sammen til snøfiller.

Dannelse

Hovedprinsipper, se nedbør. Det meste av nedbøren på våre breddegrader dannes som snø. Når nedbøren faller som regn, skyldes det at snø dannet i høyden har smeltet før den når bakken.

Beskaffenhet

Snøfnugg har en grunnleggende sekskantet form, se snøkrystall. Snøfnugg inneholder gjerne også skydråper som dels kan være underkjølte, dels frosne. I relativt mildt vær og når skyene ligger lavt over bakken, vil innslaget av underkjølt vann være ganske stort og prege konsistensen. Snøen vil da lett feste seg til f.eks. trær og ledninger. Nedbørpartiklenes størrelse dekker et bredt spektrum fra enkle krystaller eller stjerner med tverrmål på få millimeter, til store, gjerne litt koniske flak på 5–10 cm, til dels mer i ekstreme tilfeller.

Fallhastigheten

Fallhastigheten til snø er så lav som 0,5–2,0 m/s, under snøfall i sterk vind vil derfor snøfillenes horisontale bevegelse dominere. Se også snøfokk.

Overgangsform

Overgangsformen mellom snø og regn kalles sludd. Hagl og kornsnø er nedbør i form av is uten krystallform.

Kunstig snø

Se snøkanon.

Snø på bakken

Snødekke, føre

Nyfallen tørr snø har vannverdi omkring 0,1, dvs. at 10 cm snø ved smelting gir 1 cm vann, eller at 1 mm nedbør gir en snødybde på 10 mm. I eldre snø har mange av snøkrystallenes forgreninger og skarpe kanter forsvunnet; de rundere krystallene tar mindre plass, og snøen synker sammen. Jo høyere temperaturen er, desto raskere går denne prosessen. Nysnø kan ha vannverdi oppi 0,2–0,3 hvis det fokker under snøleggingen. Utover våren ligger snødekkets vannverdi gjerne på 0,2–0,3 i lavlandet og 0,3–0,5 i fjellstrøk. Snøoverflaten, som er i kontakt med luften og utsettes for sterk inn- og utstråling, får en spesielt grov, oftest hard konsistens (skare). Snødekkets overflate påvirkes sterkt av vinden. Tørr snø som driver langs bakken, slipes opp til små partikler som pakkes sammen til fonner eller skavler (jfr. sastruga). Se også skismøring og skred.

Et snødekke reflekterer mye av solstrålingen, nyfallen tørr snø opptil 90 %, omkrystallisert våt snø 40–50 %. Snø har dårlig varmeledningsevne, dette gjelder spesielt nyfallen lett snø; den isolerende virkning avtar ved sammenpressing. Mens man kan finne meterdyp tele under brøytede veier, kan det i samme området være telefritt der snøen dekker marken. Mangel på varmetilførsel fra bakken gjør at et snødekke avkjøles raskt ved utstråling, noe som også vil sette preg på luften umiddelbart over.

Antall dager med snødekket mark i Norge varierer med høyden over havet og avstand fra kysten. Foruten temperaturen har nedbøren mye å si. Ytre kyststrøk i sørvest har i gjennomsnitt 25–50 dager snødekke per år, lavlandet i sørøst 100–150, mens øvre dalfører i Sør-Norge har 150–200. På fjellviddene er det i gjennomsnitt 200–250 dager med snødekke. Størstedelen av Troms og Finnmark har over 200, men kysten sørover fra Lofoten bare omkring 50 dager snødekket mark per år.

Rødsnø eller blodsnø, se blodregn.

Dybde

Snødybden er resultatet av et samspill mellom nedbørmengde, snødrift og snøsmelting, og varierer mye over korte avstander, selv på flat mark. Tilfeldigheter vil derfor lett prege målinger. Den største snødybde som er målt på flatmark utenom bredekkede områder, er 11,46 m i Tamarac, California, USA i mars 1911; i Norge 5,85 m på Grjotrust nær Finse i april 1918. Den største kjente snødybde som er oppnådd på 24 timer, er 1,93 m i Silver Lake, Colorado, USA i april 1921; i Norge 1,32 m på Vennesla i februar 1960.

Snøsmelting

Snødekket utsettes for termodynamiske prosesser. Når disse gir en positiv energitilførsel og snødekket har temperatur på 0 °C, smelter snøen. De viktigste prosessene er overføring av følbar varme fra luften, overføring av kondensasjonsvarme i fuktig luft eller tap av fordampningsvarme i tørr luft, absorpsjon av solstråling, samt differensen mellom innstrålt varme fra luft/skyer og utstrålt varme fra snødekket. I gjennomsnitt er det overføring av følbar varme fra luft til snødekket som gir det største bidraget til smeltingen. Varmeoverføringen mellom luft og snødekke øker med vindhastigheten.

I tørr luft er det stort energitap ved fordampning, og snøsmeltingen reduseres. Det er imidlertid lite snø som fordamper fordi snøflaten er kald og det skal mer enn sju ganger så mye energi til å fordampe en vektenhet snø som til å smelte den. Straks fuktighetsinnholdet i luften overstiger metningsnivået ved 0 °C, går det i stedet en vanndamptransport fra luften og ned mot snødekket, det kondenseres vann på snøflaten. Det er den samme prosessen som får det til å dugge på kalde gjenstander i oppvarmede rom. Denne vannmengden blir heller ikke stor, men det frigjøres mye kondensasjonsvarme som kan brukes til smelting. Dersom det er kaldt vær og fuktig luft, vil det i stedet rime på snødekket og intet smelter. Både fordampningen og kondensasjonen øker med vindhastigheten.

Om vinteren er det lav solhøyde. På dager med klarvær er det lite vanninnhold i luften og også stort netto varmetap ved utstråling. Det kan da være flere varmegrader uten at snøen smelter. Hvis det derimot er skyet vær, kommer det et stort bidrag med tilbakestrålt varme fra skylaget. Om vinteren kan dette bidraget være mye større enn reduksjonen i absorbert solstråling. Dersom det samtidig er varmegrader, vind og fuktig luft, blir det stor varmetilførsel til snødekket. I slikt vær er varmegradene svært effektive. Det følger ofte regn med slike værsituasjoner, og store flommer som følge av regn og smelting kan forekomme langs kysten. Det sies ofte at snøen regner vekk, men det er de generelle værforholdene og ikke regnvannet i seg selv som smelter snøen. Bidraget fra selve regnvannet er beskjedent.

Utover våren øker solstrålingen. Samtidig endrer snøflatens refleksjonsevne (albedo) seg ved økt forurensningsgrad og grovere krystallstruktur, og snøflaten absorberer mer av strålingen. Da blir også dager med mye sol effektive. Under ellers like forhold øker all smelting med stigende lufttemperatur. På samme måte øker smeltingen med økende innstrålt solenergi dersom andre forhold holdes konstante. Derfor smelter det raskere på flater som heller mot sør, særlig på forurensede brøytekanter.

Ved snøfall på varme flater, slik som snøfall på bar mark sent på våren eller tidlig på høsten, vil også varmetilførsel fra underlaget smelte snøen.

Dersom snøen har ligget i lengre tid uten smelting, vil den ha kapasitet til å ta opp en del varme og fritt vann før vannet renner av. Det betyr at dersom smeltingen på overflaten av en dyp snøpakke kommer i gang ved gradvis økende varemoverskudd om våren, kan det ta lang tid før snøpakken i seg selv avgir vann, denne tiden kalles modningsfasen.

Størrelse på snøfall

Antall ganger per vinter man i gjennomsnitt får døgn-snøfall av ulike størrelser, i fire byer i Norge. For eksempel skjer det gjennomsnittlig bare hvert 3. år at Oslo får mellom 15 og 19 cm snø i løpet av ett døgn.

Økning i snømengde	Oslo – Blindern	Bergen – Florida	Trondheim	Tromsø
1–4 cm	17	10	23	26
5–9 cm	6	4	7	17
10–14 cm	2	1	3	9
15–19 cm	0,3	0,2	0,5	4
20–24 cm	0,1	0,1	0,2	1
>25 cm	0,03	0,03	0,2	1

Den siste olje

Idag fikk Josefine sin siste olje, dvs blyfri 95 fra Shell, downtown Grimstad. I underkant av 10 liter fikk hun, skulle bare mangle...

Det er med stor sorg vi velger nå å trykke dødsannonsen, selv om det er en dag for tidlig. Ingen skal kunne påstå at Josefine ikke var godt forberedt!

Josefine: takk for alle fine stunder, Danmarksturer, rånerunder, spinningen på snøen og så mye, mye mer. Vi kommer til å savne måten dørlåsene dine ikke ville virke i kulden, ristingen din når vi passerte 130 km/t, bulken på venstre skjerm foran, Wonderbaumen og sist, men ikke minst, ditt gode humør!

Takk for hyggelige stunder. Håper vi treffes igjen nå som du skal bli spiker :)

På vegne av familie, venner og passasjerer: Takk!

Andre innlegg!?

Her kommer jeg inn på det sosialpolitiske fellesforetaket som denne bloggen er, og tror at jeg skal skrive det andre innlegget, men neida! Så feil kan man ta.

Meeen det til tross! Jeg ser på det som min oppgave å fortelle at det snart er jul, og i den anledning tenkte jeg at det ville være på sin plass å gi noen gode ideer til hvilke julegaver du IKKE kjøper til noen du har kjær. Du kan eventuelt se på det som en liste over gaver du evt kan kjøpe til fiender, dersom dere har avtale om at dere skal kjøpe gaver til hverandre. Her er i alle fall topp fem listen.

1. Et ett års medlemsskap i FrP

2. Opplevelsestur til Nord-Korea. Med kun klær med amerikanske flagg på

3. Firs Price barberhøvler

4. Boka "Demokratiets sorte hull" (Den blir faktisk brukt til tortur på Guantanamo)


Har du flere forslag til hjelp for oss andre, så er det din plikt å skrive det ned! Beste ide belønnes med en kromkake.

Alt var bedre før...

Det gjelder også kristne LP-covers...
http://www.vl.no/magasin/article4761326.ece

Det første innlegg

Det skjedde i de dager en flyttemelding gikk fra en studenthybel i Kristiansand til minid.no. Den befalte at all post ikke lengre skulle komme til Kristiansand, men til en vakker leilighet i kongens by; Oslo.
De to kloke mennene, som ikke lengre skulle bo i samme by, tenkte snarrådig og opprettet en blogg. Det var som om en engel kom til dem og sa: "Frykt ikke, bare blogg". Og blogge, det skulle de! Før de begynte bloggingen måtte de legge ned noen felles regler. Lenge satt de og diskuterte, mange var forslagene, og mange var meningene. Reglene, som ble nedskrevet i "De bloggende kloke herrers lovsamling", er som vist nedenfor:

Regel 1. Vi skal ikke kalle noen for tufs, ikke engang statsministeren. Tufs er et såpass rart uttrykk at det holder vi oss for gode til.

Og slik ble det: ingen blir kalt tufs. Dette ble forøvrig også den eneste loven for bloggingen de kom på. Vi la inn et lite forbehold til Regel 1; hvis Siv Jensen (eller andre fra FrP blir statsminister) må regelen tas opp til diskusjon på ny. Bank i bordet og alt sånn: vi håper vi aldri må ty til en revidering av denne regelen. Men nok om det.

Det kom til tiden da bloggen skulle fødes, og det ble en gutteblogg. Den fikk ikke innpass på hotell eller vertshus, så de bloggende kloke herrer tok til takke med blogspot.com.

Vår blogg kommer til å være som en god flaske whisky: individsøkende og samfunnsengasjerende!

Så hjertelig velkommen
og
bon appétit!